
Fast & Furious
Med Fast & Furious byrjar eg å like The Fast and the Furious-filmane. Dette har funne si form som fartsfylt og enkel actionfilm, samtidig som eg ikkje får inntrykk av at det er å prøve for hardt å vere tøff.
Brian O'Conner (Paul Walker) er i FBI og held til i Los Angeles. I lag med sin svoger Dominic Toretto (Vin Diesel) skal han i denne filmen fange ein heroinimportør.
Som alltid står bilar sentralt, og er ein del av den store planen, som samlar ein solid gjeng med både kjente frå tidlegare filmar i franchisen, og nye.
Det stikk ikkje spesielt djupt, men det er god underhaldning. Litt langdryg i små stunder, eit område eg ikkje alltid er nådig på, men den uhøgtidelege og kvikke stilen har eg sansen for.
Matt Tucker på Tucker’s Wordy Culture (matttuckersreviews.wordpress.com) meiner filmen tener på å konsentrere seg om oppgåva til Dominic og Brian, framfor å ta omvegar gjennom bilmiljøet. Den enkle hemnhistoria gir actionen ei klar retning. Det passar med det eg likar ved denne vendinga i serien. Det treng ikkje stikke djupt når filmen veit kva han vil fram til, og får dei raske bilane til å vere ein del av vegen dit.
