
Ferdinand
Eg blei godt underhalden av Ferdinand. Filmen er festleg, og den fredelege oksen er godt selskap. Det er heller ikkje sjølvsagt at ei så enkel grunnforteljing skal halde til over hundre minutt.
Ferdinand vil helst lukte på blomar og la andre vere i fred. Storleiken hans gjer at omverda ventar noko heilt anna. Når han hamnar blant oksar som skal kjempe på arenaen, må han finne ein veg som ikkje krev at han blir den andre trur han er.
Figuren har vore animert før. Her bygger filmen nok rundt ideen til at han fungerer i langformat. Eg likar at det ikkje berre kjennest som ei lita historie som er dratt ut. Det nye innhaldet gir plass til både komikk og ei forteljing eg vil følge.
Omtalen på The Film Blog (thefilm.blog) finn også ein morosam og sympatisk film, men meiner han manglar særpreg. Eg er meir begeistra. For meg er det å få så mykje ut av den enkle figuren ein vesentleg del av det som lukkast.
Dette er ein fin familiefilm som gir meg meir enn eit kjent namn og nokre sprell.
