Hopp til hovedinnhold
Plakat for Ferris Bueller's Day Off (1986)

Ferris Bueller's Day Off

Film
4

Eg har tidlegare uttrykkt stor begeistring for dei fire første filmane til John Hughes, då spesielt The Breakfast Club som ved sidan av å vere ein god film er ein av mine personlege favorittar. Ferris Bueller's Day Off hamna høgt på lista førre gang eg så han, men har sokke litt etter gjensynet.

Ferris Bueller (Matthew Broderick) er ein smart og snartenkt ungdom med karisma og posisjon som førebilete blant alle gjengane på skulen. Ferris er ikkje glad i å bruke tid på unyttig skulelærdom. Filmen handlar om den niande skulkedagen hans. Den norske tittelen Skulk med stil er nok meir dømmande enn … Day Off, men delen … med stil passar perfekt. Ferris Bueller er nok ein slaur, men med stil.

På motsett side av Ferris står skuleinspektøren Ed Rooney (Jeffrey Jones) som har sett seg lei av skulkinga og ser på han som ein trussel mot gode elevar, og søstera til Ferris som er misunneleg på at han stadig slepp unna. Desse er med på å skape litt ekstra spenning og humor i skuletilværet til Ferris, som han nyttar med å ta med kjærasten og vennen inn til byen for å leve livet.

Grunnen til at dette ikkje var like festleg som førre gang var nok at eg visste kva som ville skje og tenkte meir over at det blir brukt god tid, litt for god, på mange av scenene. Filmen i seg sjølv er framleis veldig morosam, vel verdt å bruke tid på, iallfall om du aldri har sett han før. Den mangla altså tempoet som får kvart minutt til å kjennest verdifullt.

Tempoet blir opplevd heilt annleis på The Ace Black Movie Blog (theaceblackblog.com). Der får filmen skryt for farten, men også for at dagen gradvis viser seg å handle om å hjelpe Cameron ut av mismotet. Det gir utflukta noko meir enn berre sjølvsikker skulking. Ved gjensynet mitt kjenner eg framleis at enkelte scener varer for lenge, sjølv om den lettvinne leiken kan bere eit alvorlegare vennskap under overflata.

Her får du servert populærkulturelle referansar i fleng, paradeframføringa av Twist and Shout av The Beatles er framleis ein av dei betre musikalske innslaga på film. Kommunikasjonen til Ferris med publikum er aldri for tydeleg til å bli eit minus.

Skuleinspektøren Rooney byr på flotte og enkle augeblikk med fysisk humor. Han har minimalt med delt skjermtid med Ferris, noko som forsterkar den patetiske personen han er i jakta på den urørelege Bueller. Søstera er vanskelegare å forstå. Ho verkar meir opptatt av å konkurrere med posisjonen til Ferris enn av å hate han. Det gjer henne knapt til ein direkte fiende. Slutten stadfestar nesten den tanken.