
Fletch
Chevy Chase slår meg som ein morosam fyr så lenge han ikkje gjer for mykje ut av seg. Komikarar som prøver for hardt å vere morosame kan fort bli slitsame. Chevy Chase har sine framferder der han er sånn, men i Fletch går han frå vits til vits utan at filmen stopper opp og strekk dei rimeleg enkle poenga ut i det lange.
Såleis undervurderer ikkje Fletch publikum si evne til å ta poenga hurtig og med ein gong. Chevy Chase som privatetterforskar blir utruleg morosamt, og trådane i filmen samlar seg heilt greitt dei òg. Eg er positivt overraska over denne godbiten.
Dei kjappe replikkane er også hovudgrunnen til at Brian Felts likar filmen på Brian Felts’ BBMC Blog (briangfelts.wordpress.com). Han meiner manuset gir Chevy Chase rom til å bruke både det raske viddet og fysisk humor når det passar. Sjølv nokre vel høvelege samantreff i historia blir lette å godta då. Det er nettopp denne balansen eg set pris på. Figuren får spele seg fram utan at kvar vits må bli eit langt nummer.
