
Flight of the Phoenix
Det kan ikkje bli meir føreseieleg enn dette.
Det som gjer filmen grei å sjå er heller karakterane, dei er ikkje dei mest interessante dei heller, men iallfall ikkje så dustete som eg er van med frå denne type film. Som i National Treasure, der var ikkje karakterane til å utstå.
Mark Pfeiffer på Reel Times (reeltimes.blogspot.com) er langt mindre nøgd med personane. Han meiner dei stadig motarbeider seg sjølve, og at filmen vel usannsynlege hinder framfor å utvikle det menneskelege dramaet. Eg finn dei trass alt mindre irriterande enn i mykje liknande underhaldning. Men skilnaden er interessant. Når sjølve utfallet er så føreseieleg, blir selskapet undervegs desto viktigare. Her er det nettopp personane som gjer at eg kjem meg greitt gjennom turen.
