Hopp til hovedinnhold
Plakat for Flukt (2012)

Flukt

Film
3

Noreg på 1300-talet er ikkje ein stad eg får lyst til å opphalde meg etter Flukt. Her er det harde kår, og dei som allereie har lite, har heller ikkje mykje vern mot andre menneske.

Signe (Isabel Christine Andreasen) blir teken til fange etter at familien hennar blir angripen. Ho må kome seg unna for å ha ei framtid. Dagmar (Ingrid Bolsø Berdal), leiaren for bandittane, har ingen planar om å la henne gå.

Det er ein enkel konflikt, men det er nok å ta tak i. Ei ung kvinne blir tvinga inn i ein situasjon der ho må bli tøffare for å klare seg. Å ville flykte er éin ting. Å få det til i eit landskap utan mange trygge stader er noko anna.

Neil Williams på This Is Horror (thisishorror.co.uk) meiner filmen er for bunden av kjende grep frå jakt- og flukthistorier. Han framhevar likevel skodespelarane, særleg Ingrid Bolsø Berdal som den skremmande leiaren. Eg synest òg ho passar godt i denne harde verda. Det er henne Signe må sleppe unna, ikkje henne me følger på flukt.

Eg får ein grei film ut av det. Ramma er barsk, og kampen for å kome seg fri gir historia ei tydeleg retning.