
Flukten over grensen
Eg skulle tru Flukten over grensen ville røre meg meir. Det er barn på flukt under krigen, med ei historie og ein tematikk som burde ha gjort inntrykk. Filmen får ikkje heilt fram dei kjenslene hos meg.
Gerda (Anna Sofie Skarholt) og broren oppdagar at foreldra har gøymt to jødiske barn. Når dei vaksne blir arresterte, må barna prøve å komme seg til Sverige. Dei må stole på andre utan å vite kven som vil hjelpe.
Det står openbert mykje på spel. Eg forstår faren dei er i, men det er eit stykke mellom å forstå situasjonen og å kjenne henne. Eg trur ikkje berre det handlar om at eg er blitt for blasert.
Rune H. Rasmussen på Barnevakten (barnevakten.no) meiner barnas perspektiv er det beste ved filmen. Han rosar også barneskodespelarane og finn mykje å bli engasjert av i historia. Eg ser kvifor dette grepet kan fungere, men får ikkje den same kontakten med forteljinga. For meg blir avstanden mellom det viktige stoffet og kjenslene framleis for stor.
Eg får ikkje den same kontakten. Det er eit viktig stoff og ein film som fungerer greitt, men eg hadde håpa å bli meir gripen av sjølve forteljinga.
