
From Here to Eternity
Burt Lancaster, Montgomery Clift og Deborah Kerr er gode grunnar til å sjå From Here to Eternity. Eg likar mykje ved denne filmen som heng saman med tida han blei laga i. Det er noko ved tonen som gjer godt, også med ein militærleir i 1941 som bakgrunn.
På Hawaii møter me soldatar som har både kjærleiksliv, ambisjonar og konfliktar innanfor hæren å handtere. Ein tidlegare boksar blir pressa til å stille for kompaniet. Andre prøver å finne plass til forhold som ikkje passar inn i rammene rundt dei.
Eg likar at desse menneska framleis har eit liv. Sjølv med krigen som bakgrunn står ikkje alt anna stille. Det er rom for ein tone som ikkje berre blir dominert av uniformene.
På Spinning the Reel (spinningthereel.com) blir nettopp kvardagsdramaet framheva. Omtalen meiner filmen gjer oss så opptekne av livet i leiren at angrepet på Pearl Harbor framleis får kraft, sjølv om me veit det skal kome. Det er ein konkret observasjon som ligg nær det eg likar ved filmen.
