Hopp til hovedinnhold
Plakat for Garfield (2004)

Garfield

Film
2

Garfield har langt igjen til kvaliteten på teikneserien. Filmen blir mest ein typisk dyrefilm, og eg saknar mykje av det som gjer det kjekt å lese stripene.

Ein lat katt får ein hund inn i heimen og likar dårleg å måtte dele merksemda. Når hunden kjem bort, må katten likevel ut av den vanlege kvardagen sin. Det er eit kjent opplegg med eit dyr som får noko viktigare å tenke på enn seg sjølv.

Eg likar heller ikkje blandinga av ekte dyr og ein dataanimert hovudfigur. Den ekte hunden gjer meg stadig merksam på kor annleis katten ser ut. Eg skulle heller ha sett at alle dyra var animerte, slik at skilnaden ikkje fekk så mykje plass.

Roger Ebert meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen får fram haldninga frå teikneserien. Han synest også blandinga av animasjon og ekte dyr fungerer. Der er me usamde på begge punkt. Eg får verken same gleda som av stripene eller ei overtydande blanding av uttrykka.

For meg blir dette ei svak overføring til film. Ei meir einsarta dyreverd ville i det minste ha fjerna noko av det som distraherer meg.