
Gerald's Game
Mike Flanagan får mykje ut av lite i Gerald’s Game. Dette er ei solid filmatisering av Stephen King. Den tronge ramma er både det som gir filmen interesse, og grunnen til at han etter kvart blir litt for lang for meg.
Jessie (Carla Gugino) er på eit avsidesliggande feriested med ektemannen Gerald (Bruce Greenwood). Han set henne fast i senga med handjern, men døyr før han kan låse henne laus. Ho må finne ein veg ut medan kroppen og tankane blir stadig meir pressa.
Det er ikkje eit utgangspunkt som kan lene seg på mange nye stader og hendingar. Filmen må finne framdrift innanfor dei avgrensingane han har sett seg. Eg synest han løyser mykje av det godt, men skulle gjerne hatt eit strammare forløp.
Chelsea Phillips-Carr på Tilt Magazine (tilt.goombastomp.com) meiner filmen er best når dei indre konfliktane får rom, og reagerer på kor mykje avslutninga forklarar. Det er ei meir spesifikk innvending enn mi eiga mot lengda, men ho peikar mot korleis filmen kunne ha stole meir på det han alt har vist.
Eg likar arbeidet Mike Flanagan gjer her. Det kunne berre ha vore litt mindre av filmen utan at han mista det som fungerer.
