
Geri's Game
Geri’s Game begynner langsamt, men blir etter kvart skikkeleg artig. Ein gammal mann, Geri (Bob Peterson), spelar sjakk mot seg sjølv. Det kunne ha blitt ein liten idé utan særleg å hente, men Pixar får eit ordentleg oppgjer ut av han.
Mannen flyttar seg mellom dei to sidene av bordet. Kvar gong skiftar også framferda litt. Etter kvart kjennest det mindre som éin person som flyttar brikker for begge, og meir som to spelarar som verkeleg vil vinne over kvarandre.
Eg synest den gradvise overgangen er det som gjer filmen god. Han tek seg litt tid til å etablere situasjonen før konkurransen får meir plass. Då blir det også artigare at alt eigentleg skjer med den same mannen.
Josh Kalpin framhevar på The Iron Warrior (iwarrior.uwaterloo.ca) kor mykje kjensler filmen får fram utan vanleg dialog. Små lydar og ansiktsuttrykk er nok. Det passar med inntrykket mitt av at animasjonen har blitt merkbart betre sidan dei tidlegare Pixar-kortfilmane.
Eg synest dette er ein av dei gode i kortfilmsamlinga til Pixar. Han krev litt tolmod i starten, men får det vesle sjakkpartiet til å bli noko meir enn premisset skulle tilseie. Ei grei lita historie som finn humoren etter kvart.
