
Ghostbusters II
Ghostbusters II prøver å redde verda på nytt. Det går så vidt for meg som film også. Han er ikkje like god som den første, og opninga varer lenge.
Spøkelsesjegerane har mista mykje av posisjonen dei hadde etter den førre innsatsen. Ei ny overnaturleg trussel kjem til New York, knytt til eit mystisk slim og eit gammalt måleri. Gruppa må samle seg og finne ut kva som skjer.
Eg treng ikkje eit heilt nytt opplegg kvar gong. Men når ein film vender tilbake til mykje av det same, må han gi meg nok glede til at eg vil vere med. Her får eg mindre enn sist.
Jake Cole likar filmen, men gir også opninga motstand på Not Just Movies (armchairc.blogspot.com). Han meiner det blir for mykje forklarande dialog om det som har skjedd sidan førre film. Sjølv om han får meir moro ut av resten enn eg, kjenner eg igjen innvendinga mot starten.
Dette går an, med liten margin. Eg ville heller ha sett den første filmen igjen enn å velje denne som det beste av dei to.
