
Halloween: Resurrection
Siste film i Halloween-serien før Rob Zombie køyrte ein omstart med nyinnspeling i 2007. Halloween: Resurrection er klart den nest dårlegaste av filmane, og lenge eit slit å komme seg gjennom. Han slår likevel ikkje Halloween III: Season of the Witch i å vere dårlegast. Men så skjer det at filmen tar seg ørlite opp den siste halvtimen, og klarar å bli, om ikkje god, så ikkje mykje dårlegare enn den femte og sjette Halloween-filmen.
Filmen spelar på eit dårleg reality-konsept, lik Big Brother som var relativt ferskt og populært på den tida, men det blir meir komisk enn grøss og spenning. Halloween-magien som var til stades i dei dårlegaste filmane, er også borte.
Reality-grepet blir heller ikkje redninga for Kevin Lyons på The EOFFTV Review (eofftvreview.wordpress.com). Han meiner filmen hoppar mellom vanlege filmscener, ustø kamerabilete og tv-overvaking utan å få noko særleg ut av blandinga. Det er ei meir konkret side av det eg opplever som eit dårleg konsept. Eit nytt sett kamera er ikkje nok når filmen framleis manglar den uroa og spenninga som skulle gjere Michael Myers skremmande.
