
Hausu
Hausu er ein spesiell sak som påstår å vere ein skrekkfilm. Det tar det ei stund før han viser at han er det, men heller ikkje når det er klart er det overbevisande.
Før det overnaturlege tar over er det komedie, tenåringsfilm, avant garde-redigering og surrealisme i solide porsjonar. Den lystige musikken slepp derimot aldri taket, og dette resulterer i ei udefinerbar stemning utover og gjennom skrekken.
Chris på Keep Repeating, It’s Only a Movie (toavoidfainting.blogspot.com) meiner filmen treff nettopp fordi han gjer drapa lette og absurde, framfor å bygge opp vanleg skrekk. Dei måla bakgrunnane og den leikne tonen blir ein del av verdien for han. Det er ein nyttig måte å nærme seg den merkelege stemninga på. Forventar me ein skummel film, blir musikken og komedien stadig brot med det me ventar på.
