
Honey
Dette var heilt greitt. Dansinga var noko artig, og står seg fram som den sterkaste sida til filmen.
Både Jessica Alba og Romeo Miller kan det dei gjer her, iallfall ser det sånn ut. Sjølve skodespelet her er nok ingenting å skryte av. Men historia som det heile er ramma inn i har ein evig relevans, i si romantiske form.
Dansinga er òg eit lyspunkt for Benn Farrell på The Official Movie Blog of Benn Farrell (wheresthehumanity.wordpress.com), som meiner koreografien gjer filmen morosam å sjå. Han likar skodespelet betre enn eg gjer, men finn historia svært velkjend og lite spennande. Det er eit greitt skilje. Eg treng ikkje vere imponert over framføringane for å ha glede av dansen. Når filmen held seg til det dei får til med kropp og rørsle, kjem den sterkaste sida tydeleg fram.
Dette er også ein film om nokon mindre rike folk, og korleis det er opp til dei å gjere sitt beste om dei på sikt vil bli noko meir.
