Hopp til hovedinnhold
Plakat for Hunt for the Wilderpeople (2016)

Hunt for the Wilderpeople

Film
4

Det tok ikkje lang tid før eg vart glad i denne filmen. Den byrjar som ei lett og morosam historie om ein gut som ingen heilt veit kva dei skal gjere med, men som får ein ny sjanse ute på landsbygda.

Ricky er rampete. Måten han møter den knappe og motvillige fosteronkelen Hec på legg grunnlaget for eit forhold som utviklar seg både uventa og rørande.

Humoren er tørr. Filmen er full av små augeblikk som gjer at eg ler utan. Samstundes er det eit alvor bak. Det handlar om å høyre til.

Sam Neill er strålande. Julian Dennison gjer Ricky til ein figur det er lett å heie på.

Landskapet spelar òg ei stor rolle, med den vakre naturen i New Zealand.

Det kunne fort ha blitt for tullete, men filmen unngår det. Han har òg ei god rytme. Resultatet er ei sjarmerande. Det er ein god miks av komedie og drama.

Luke Jones på Monday on My Mind (mondayonmymind.blogspot.com) meiner filmen samlar tørr humor, farse og sterke kjensler utan å miste samanhengen. Han rosar òg skodespelarane for å gi velkjende karaktertypar meir djupn. Det er nettopp denne balansen eg likar. Ricky og Hec kan vere morosame utan at det dei saknar, eller forholdet som veks mellom dei, blir mindre viktig.