
I Love You, Man
Alle treng vener, og Peter (Paul Rudd) har kome dit i livet at han treng sine. Som fersking i jakta på venner tar det ei stund før Peter møter den rette, Sydney (Jason Segel).
Fan av Jason Segel sine tidlegare rolleprestasjonar som eg er, let eg meg glede trass i at Paul Rudd ikkje er like interessant heile filmen. Som komedie går denne i fleire opptrakka spor, men glimtar til med overraskingar og har stort sett god humor å servere.
Samtidig er det ein balanse mellom venskap og kjærleik, begge sidene får nok tid og framdrift til å bli fortalt i heilskap.
Venskapen får tyngd fordi han også endrar kjærleiksforholdet. På (A Nutshell) Review (anutshellreview.blogspot.com) blir filmen rosa for å bruke latteren til å utforske kva me ventar av kvarandre, og kor vanskeleg det kan vere å gi fleire forhold nok plass. Det utdjupar balansen eg likar. Peter skal ikkje berre finne ein kamerat, men også lære kva denne nye nærleiken krev av han.
