Denne stilte eg heilt blank til, kanskje det var difor han overraska så positivt som han gjorde. Her er ei perfekt blanding av raseproblematikk, politi- og krimfilm og sterke rollefigurar.
Samspelet mellom Sidney Poitier som detektiv Virgil Tibbs og Rod Steiger som politisjef Bill Gillespie er i øvste klasse. Her er samtidig ei utvikling med at spenninga desse to i mellom aldri dør ut. Solbrillene til Gillespie og den stadige tygginga av tyggegummi tilfører filmen noko udefinerbart, men tøft. At opphaldet til Tibbs alltid ligg på kanten til å opphøyre gjer at heller ikkje omstenda kjennest kunstig forlenga.
Måten kriminalforskinga blir utført på i små porsjonar som ho blirm gjer at eg heile tida ønsker å følge med vidare. Alt klaffar med denne filmen.