
Interiors
Den mest seriøse filmen til Woody Allen viser at mannen er flink til meir enn å more folk. Dette veit dei som har sett litt i frå ulike delar av filmografien hans.
Interiors er datert seint 1970-tal med sterke rolletolkingar av Diane Keaton og Mary Beth Hurt. Woody Allen held seg bak kamera.
Interiors omhandlar ein familie der mor er psykisk ustabil og døtrene lever i frykt for å arve sinnslidingane hennar. Tung stemning pregar filmen som har sterkt manus med mykje fin dialog og er solid regissert. Forventar du ei handling med tempo og action er dette derimot feil val.
Romma er ein viktig del av denne tyngda. Steve Pulaski på StevePulaski.com (stevepulaski.com) framhevar korleis avstandar, fargar og plasseringa av karakterane gir form til kjensler som ikkje alltid blir sagde høgt. Han rosar også dei tilbakehaldne prestasjonane. Det utdjupar det eg set pris på ved regien. Dei fine samtalane får støtte frå eit visuelt uttrykk som gjer stemninga merkbar, sjølv når handlinga ikkje flyttar seg fort framover.
