
Invasion of the Body Snatchers
Nokre filmar held seg svært godt. Invasion of the Body Snatchers er ein av dei. Ideen går langt utover science fiction-forteljinga på overflata, og eg likte filmen godt.
Miles Bennell (Kevin McCarthy) kjem tilbake til heimbyen sin og møter folk som meiner at nære familiemedlemmer ikkje lenger er seg sjølve. Dei ser like ut og har dei same minna. Likevel er noko grunnleggande annleis, og mistanken spreier seg.
Eg kan både tenke på frykta for kommunistisk infiltrasjon då filmen kom, og på påverknader i vår eiga tid. Det er ikkje nødvendig å låse historia til den eine forklaringa. At folk rundt deg kan forandre seg utan at du straks forstår kva som skjer, gir ideen noko som varer.
David Brook skriv på Blueprint: Review (blueprintreview.co.uk) at filmen kan tolkast både gjennom kommunistfrykta og reaksjonane mot kommunistjakta. Han trekker også fram ei meir generell uro for at alle skal bli like. Det møter det eg set pris på her. Eg får ein god film som let tankane gå vidare til andre delar av samfunnet.
