
IO
Ein døyande jordklode og menneske som må flykte ut i verdsrommet, er eit premiss eg lett let meg lokke av. IO burde derfor ha eit godt utgangspunkt hos meg. Likevel kjedar eg meg for mykje.
Sam Walden (Margaret Qualley) er igjen på jorda etter at mykje av menneskeslekta har reist. Ho prøver å finne ut om livet framleis kan ha ei framtid der. Når Micah (Anthony Mackie) kjem, blir valet mellom å bli og å dra meir påtrengande.
Eg likar ideen om å halde fast ved ein stad andre har gitt opp. Det er også eit godt grunnlag for science fiction. Men ei slik ramme må bli til ei historie det er interessant å følge. Her blir det mest med moglegheitene i premisset.
Nick Allen skriv på RogerEbert.com (rogerebert.com) at den sparsomme forma ikkje gir nok spenning eller kontakt mellom personane. Han meiner dei store tankane står att som lause kjensler. Det er ei streng vurdering, men ho set ord på skiljet mellom idé og oppleving.
Eg ville gjerne ha likt denne. Det held ikkje at filmen høyrer til ein type eg vanlegvis sluker.
