
Jag kommer hem igen till jul
Jag kommer hem igen till jul treffer meg godt. Det er ein julefilm med kjensler og musikk, og eg synest han får meir ut av den velkjende familiesamlinga enn mange liknande filmar gjer.
Den berømte songaren Simon (Peter Jöback) kjem heim til jul. Broren Anders (Johannes Kuhnke) har blitt verande på heimstaden. Familien samlar seg, men gamle konfliktar og ting dei ikkje har snakka ordentleg om, blir også med til bords.
Det er ikkje noko nytt i at julefeiring får fram meir enn julefred. Eg synest likevel gjennomføringa fungerer. Musikken gir meg mykje, og filmen får fram kjensler utan at det kjende utgangspunktet blir noko hinder for opplevinga.
Fredrik Sahlin er langt mindre nøgd på SVT (svt.se). Han likar fleire av dei komiske detaljane, men meiner familiedramaet er altfor overtydeleg.
Eg blir meir med på alvoret enn han gjer. For meg har filmen ei god kjensle, og eg opplever at både musikken og familiehistoria treff. Dette er ein julefilm eg får noko igjen for å sjå.
