
Juliet, Naked
Eg likar filmar som Juliet, Naked. Musikkinteresse, gamle hits og eit møte med ein rockar er eit godt utgangspunkt for ei blanding av romantisk komedie og drama. Her er det også eit ensemble eg trivst med.
Annie (Rose Byrne) lever saman med Duncan (Chris O’Dowd), som er oppslukt av musikaren Tucker Crowe (Ethan Hawke). Eit gammalt opptak og usemje om musikken fører Annie i kontakt med mannen Duncan har gjort til eit idol.
Rose Byrne og Chris O’Dowd gir rom for komikk, medan Ethan Hawke blir eit meir alvorleg motstykke. Det er ei blanding eg har sans for. Ein artist kan bety éin ting for dei som høyrer på musikken, og vere noko anna som menneske.
Brian Eggert trekker fram den avslappa tonen på Deep Focus Review (deepfocusreview.com). Han likar at menneska får snakke om både musikk og vala dei har teke i livet. Det er eit godt bilde av kva slags film dette er.
Eg blir ikkje overvelda, men treng heller ikkje bli det kvar gong. Juliet, Naked er ein grei film å vere i selskap med, og innhaldet ligg nær noko eg lett blir interessert i.
