
Junebug
Eg kan ha sansen for ein langsam, kunstnarisk film innimellom. Junebug blir likevel for langsam for meg. Eg ventar på noko som skal få den rolege farten til å kjennast verdt det.
Madeleine (Embeth Davidtz) driv eit kunstgalleri og reiser til North Carolina med mannen George (Alessandro Nivola). Der møter ho familien hans. Det blir eit møte mellom ulike miljø, og mellom ei nykomme og menneske som har levd saman lenge.
Filmen er heller ikkje særleg morosam eller særleg trist for meg. Eg meiner ikkje at eit familiedrama må velje éi av dei to retningane. Men eg treng noko som engasjerer medan eg sit og ser. Her får eg for lite av det.
På Film Experience Blog (filmexperience.blogspot.com) er skribenten også usikker på kva dei gode enkeltscenene blir til som heilskap. Filmen blir omtala som moglegvis for lang og for full av stoff. Det er interessant å sjå at den ambisiøse forma også kan opplevast som eit problem.
Eg avskriv ikkje denne typen film. Eg synest berre ikkje denne gav meg så mykje. Om eg skulle velje ein film frå Sony Pictures Classics, ville eg heller ha sett Thumbsucker.
