Hopp til hovedinnhold
Plakat for JUNG_E (2023)

JUNG_E

Film
2

Eg likar vanlegvis science fiction-historier med eit utgangspunkt som JUNG_E. Kunstig intelligens og spørsmålet om kva me kan kopiere av eit menneske, burde gi mykje å arbeide med. Her blir det mest med potensialet.

I ei framtid der menneske har flytta ut i rommet, prøver eit selskap å utvikle ein krigsrobot ved hjelp av hjernedata frå ein soldat. Forskaren som leier arbeidet, er dottera hennar. Det teknologiske prosjektet har dermed også ei personleg side.

Det er eit godt premiss. Eg kan sjå kvifor denne historia er verd å fortelje, og AI-utgangspunktet kjennest aktuelt. Men utføringa blir under middels. Eg kjem ikkje dit eg gjerne ville ha vore med eit slikt opplegg.

Karina Adelgaard finn meir å glede seg over på Heaven of Horror (heavenofhorror.com). Ho framhevar det brutale i at dottera må sjå ein kopi av mora bli testa og øydelagd om igjen. Det er ein konkret idé som viser kor mykje det kunne ligge i dette.

Filmen er heller ikkje spesielt lang. Han burde ha klart å bruke tida betre. Eg sit igjen med fleire grunnar til at historia kunne ha fungert enn med glede over filmen som faktisk blei laga.