
Kaguya-hime no monogatari
Måten eg ser film på, kan av og til bli litt systematisk. Eg finn ein filmserie, ein skodespelar eller ein regissør og får lyst til å sjå alt. Denne gongen var det eit produksjonsselskap, Studio Ghibli.
Kaguya-hime no monogatari hadde gått meg hus forbi. Dermed var det på tide å sjå han. Historia begynner med at ein mann finn ei lita jente inne i ein bambusstengel. Han og kona tar henne til seg, og ho veks opp på heilt uvanleg vis.
Det er ei fin historie med eit tydeleg eventyrpreg. Teiknestilen er litt annleis enn i dei største Studio Ghibli-favorittane mine, så eg måtte finne meg til rette med uttrykket. Men det gjekk seg til, og eg blei oppslukt nok i sjølve handlinga.
På Rachel's Reviews (rachelsreviews.net) blir den handteikna stilen samanlikna med akvarell, og det visuelle blir løfta fram som ei stor styrke. Omtalen er også inne på det rolege tempoet. Det er interessant kor annleis ein film frå same studio kan kjennast.
Dette blir ikkje ein av dei største Studio Ghibli-favorittane mine. Likevel er eg glad eg fekk sett han. Det er noko hyggeleg ved å fylle eit slikt hol, særleg når filmen har eit eige uttrykk og ei historie som klarer å ta meg med.
