
Kaze tachinu
Filmen følger Jiro frå han som barn drøymer om fly, til han som vaksen arbeider som ingeniør i eit Japan prega av endringar og uro. Han møter Naoko under jordskjelvet i 1923, og dei finn kvarandre igjen seinare. Samstundes blir han trekt inn i arbeidet med å utvikle fly for militæret, sjølv om draumen hans er å skape noko vakkert og funksjonelt.
Det er ein film som legg mykje vekt på korleis Jiro balanserer mellom arbeid og privatliv, og mellom eigne ambisjonar og verda rundt han. Kjærleiken til Naoko er viktig, men det er heile tida flya som står i sentrum. Draumescenene med Caproni fungerer som eit rom der Jiro får halde fast på idealet sitt.
Animasjonen gjer historia levande med detaljar frå natur, byar og maskiner. Tempoet er roleg, men det bygger opp ei kjensle av uro under. Kaze tachinu er ei forteljing om å følge draumen sin, sjølv når han ikkje blir slik ein hadde sett for seg.
Spenninga mellom det å skape og det å øydelegge står sentralt i omtalen på Rob’s Blog (robafretwell.wordpress.com). Skribenten meiner dei vakre flyscenene og draumane blir meir samansette når arbeidet også får ei øydeleggande side. Det gir eit godt perspektiv på uroa under den rolege overflata. Jiro kan halde fast på idealet sitt i draumane, men verda rundt avgjer kva det han skaper, skal bli brukt til.
