Hopp til hovedinnhold
Plakat for Kingdom of the Planet of the Apes (2024)

Kingdom of the Planet of the Apes

Film
3

Planet of the Apes er noko eg berre må få med meg. Slik har det vore sidan Tim Burton kom med sin versjon i 2001. Eg likte han den gongen. I lys av dei andre filmane har det endra seg, men interessa for universet har halde seg.

Denne gongen stod Kingdom of the Planet of the Apes for tur. Handlinga er lagt fleire generasjonar etter dei førre filmane. Noa (Owen Teague) er ein ung ape som må ut på ei reise etter at samfunnet hans blir angripe.

Eg merkar ikkje nødvendigvis at filmen skal vere ein del av ein større heilskap. Det gjer ingenting. Eg likar å kunne sjå dette som eit eige eventyr i eit univers eg allereie er interessert i. Då kan eg følge det som skjer her, utan å sitte og vente på kva det skal føre til seinare.

Samtidig veit eg at dette er ein veg vidare for den raude tråden. Det er fint å ha med seg, men eg blir ikkje utolmodig på vegen. Filmen gir meg nok til å la meg underhalde av historia som blir fortald no.

Ruth Maramis på FlixChatter (flixchatter.net) var skeptisk til enda ein film, men blei overtydd av eventyret og karakterane. Ho legg også vekt på spørsmåla filmen stiller om menneska. Der skulle eg gjerne hatt litt meir å bite i sjølv.

For det er den tydelegaste innvendinga mi. Filmen kunne godt vore meir samfunnskritisk. Eventyret fungerer, og eg likar å vere tilbake. Men eg hadde ikkje hatt noko imot at det kom litt meir uro med på kjøpet.