
Knick Knack
Med Knick Knack synest eg Pixar begynner å finne forma. Det er ei komplett lita historie, og musikken passar godt til det som skjer. Me treng ikkje meir enn ei hylle med feriesuvenirar for å kome i gang.
Ein snømann sit fast i ein snøglobe medan dei andre suvenirane ser ut til å ha det langt betre utanfor. Han vil vere med. Problemet er glaset rundt han, og mykje av kortfilmen blir eit forsøk på å kome seg ut av det.
Det er eit enkelt ønske og eit tydeleg hinder. Då kan dei ulike påfunna følge naturleg av kvarandre. Me treng ikkje eit nytt premiss for kvart forsøk, berre ein annan måte å handtere det same problemet på.
Omtalen på Dr. Grob’s Animation Review (drgrobsanimationreview.com) knyter filmen til dei eldre teiknefilmane der ein figur stadig prøver noko som går gale. Skribenten framhevar også musikken til Bobby McFerrin. Det er eit godt perspektiv på kvifor denne kjennest meir som ein ferdig kortfilm enn eit reint forsøk med ny animasjon.
Eg synest dette er ein grei og artig film. Han gir meg ei historie som heng saman, og han veit kor lite som skal til for å halde henne i gang. Det er eit steg i rett retning for Pixar.
