
Krull
Krull blandar tradisjonell science fiction og fantasi som i romvesen og mellomalder. På toppen har me eit typisk Super Mario-plot, med ei prinsesse som blir kidnappa og må bli redda frå eit skummelt slott.
Eg er generelt sett ikkje så stor fan av fantasifilmar frå 1980-talet. Men eg er glad i science fiction. Og Krull leverer trass i låge forventingar bra. Med unntak av ei handfull lange sekvensar med action- og spesialeffektar som med fordel kunne ha blitt halvert, er det passe spennande og eit fint driv i filmen.
Det går sånn sett ned, men er ikkje minneverdig.
A. M. Esmonde på The Breathing Dead (breathingdead.wordpress.com) finn mykje visuelt oppfinnsamt her, men meiner også nokre scener blir for lange utan at det skjer nok. Omtalen ser ei triveleg eventyrblanding i kostyma, landskapet og dei kjende fantasyelementa, trass i eit tynt manus. Eg blir mindre knytt til filmen, men får nok ut av reisa. Han fungerer best når han held seg i rørsle, og svakare når effektane får ta for mykje plass åleine.
