Hopp til hovedinnhold
Plakat for La stanza del figlio (2001)

La stanza del figlio

Film
4

Det eg likar ved La stanza del figlio, er at filmen gir plass til kor vanskeleg sorg kan vere. Han prøver ikkje å få alle kjenslene til å passe inn i ei enkel forklaring. Ein familie mistar sonen sin, og dei må handtere tapet på ulike måtar.

Faren (Nanni Moretti) arbeider som psykoanalytikar. Han er van med å hjelpe andre med problema deira, men står ikkje dermed betre rusta når noko skjer i hans eige liv. Filmen bruker den situasjonen til å stille spørsmål om kva me kan forstå og kva me faktisk klarar å gjere noko med.

Stephanie Zacharek på Salon (salon.com) legg vekt på at filmen skaper medkjensle gjennom ei direkte og varsam skildring, framfor store kjensleutbrot. Ho trekker også fram korleis familiemedlemmene sørger på kvar sin måte. Det er nært det eg set pris på ved refleksjonane i filmen.

Dette er eit godt italiensk drama som får fram både kjenslene og problema rundt dei. Det er ikkje så lett å handtere alt, og filmen let det få vere vanskeleg.