
Leap Year
Leap Year er føreseieleg, men hyggeleg. Eg ser kvar dette skal, og synest likevel det er greitt å bli med. Amy Adams har mykje å seie for at det fungerer.
Anna (Amy Adams) reiser til Irland for å fri til kjærasten på skotårsdagen. Reisa går ikkje etter planen, og ho får hjelp av Declan (Matthew Goode) til å kome seg vidare. Det er ikkje så vanskeleg å ane kva det kan føre til.
Eg likar Amy Adams i hovudrolla. Ho er god, og filmen har nok til å vere ei triveleg romantisk avveksling. Det som uroar meg litt, er forholdet som ikkje er avklart. Det ligg der heile vegen, også medan filmen vil at eg skal bli oppteken av ein ny romanse.
Tricia Lowney peikar på The Film Magazine (thefilmagazine.com) på at kjærasten blir for tynt skildra til at sjåaren får noko forhold til han. Det er eit relevant problem i ei historie som denne. Når eit eksisterande forhold står i vegen for det nye, treng det også å kjennast som noko meir enn eit hinder i handlinga.
Eg blei likevel underhalden. Leap Year er ein hyggeleg film med ei god Amy Adams, sjølv om eg ikkje blir heilt komfortabel med alt rundt romantikken.
