Hopp til hovedinnhold
Plakat for Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events (2004)

Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events

Film
3

Flott miljø, flotte modellar og flotte bygningar. Alt ser pent ut på overflata.

Historia er litt vond, og det gjer seg bra. Men likevel var det noko som ikkje fungerte her. Det blei fort kjedeleg. Faktisk hugsa eg berre ei svært morosam scene når eg sit her og skriv, og det var når Olaf (Jim Carrey) fortalte ei historie om eit tårn, og lo for seg sjølv eit par sekundar i ettertid. Den vesle sekvensen med latter var det einaste morosame i Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events.

Så kan du dømme sjølv, er ein latter godt nok i det som skal vere ein komedie?

Den fine innpakninga overtyder heller ikkje fullt ut på Acrentropy (acrentropy.blogspot.com). Omtalen rosar miljøa, men meiner historia verkar lappa saman og at Jim Carrey sin stadige prat forstyrrar den mørke stemninga. Det er eit konkret forslag til kvifor filmen blir kjedeleg trass i alt det flotte på overflata. Ein figur kan ta mykje plass utan å gjere filmen særleg morosam. For meg blir den vesle latteren eg hugsar, framleis eit ganske magert utbyte.