
Liebe mich!
Sarah (Lilli Meinhardt) er ein person som tek plass. Ho verkar som ei som kunne ha gitt ein heil film nok å arbeide med. Liebe mich! får likevel ikkje like mykje ut av henne som eg håpa.
Ho lever i Berlin og møter livet med eit temperament som ikkje alltid gjer kvardagen enklare. Ei øydelagd datamaskin fører til nye problem og møte med andre menneske. Ho vil ha nærleik, men er ikkje nødvendigvis enkel å komme nær.
Det er potensial i ein slik hovudperson. For min del lever ikkje handlinga opp til det. Eg har kjensla av at Sarah kunne ha drive fram meir enn filmen lar henne gjere. Det blir ikkje dårleg, berre nokså middelmåtig.
Toby Ashraf opplever det annleis på Indiekino (indiekino.de). Han meiner Lilli Meinhardt gir Sarah ei nærverande blanding av energi og krevjande oppførsel, og finn humor i dei små hendingane rundt henne. Det er ei meir positiv lesing av nettopp forholdet mellom personen og historia.
Eg finn noko å vere interessert i hos Sarah. Eg skulle berre ønske at resten av filmen hadde vore like mykje å bryne seg på.
