Hopp til hovedinnhold
Plakat for Limelight (1952)

Limelight

Film
4

Limelight slo godt an. Charlie Chaplin får tragedie og komedie til å fungere saman, slik eg gjerne håpar at filmane hans skal gjere. Dette er ein god lydfilm med eit alvor bak underhaldninga.

Calvero (Charlie Chaplin) er ein aldrande komikar som har mista publikum. Han hjelper Terry (Claire Bloom), ei ung dansarinne som har mista trua på livet og arbeidet sitt. Begge har eit forhold til scenen som ikkje er enkelt lenger.

Det gir historia noko meir enn ein mann som skal få oss til å le. Komikken har ei bakside, og det tragiske får plass utan å fjerne all moro. Eg likar denne blandinga.

David Lobosco framhevar på A Trip Down Memory Lane (greatentertainersarchives.blogspot.com) korleis den eldre artisten vil hjelpe den unge tilbake, medan han sjølv lengtar etter publikum. Det gir eit konkret perspektiv på kvifor dei to historiene høyrer saman.

Eg fekk ei god oppleving av Limelight. Det er plass til å smile, men også til å merke kva det kostar å ha ein del av livet sitt knytt til å bli sett.