
Logan
Det har blitt mange filmar med Hugh Jackman i X-Men-universet. Logan flyttar handlinga framover og lar alderen sette spor i helten. Det fungerer godt nok kjenslemessig, men det er ungen som stel showet.
Logan (Hugh Jackman) lever tilbaketrekt og har ikkje lenger same evne til å lege seg sjølv. Då Laura (Dafne Keen) treng hjelp, blir han dratt inn i ei ny flukt. Jenta har meir til felles med han enn det først ser ut til.
Eg får mest ut av henne. I ein serie der den vaksne hovudpersonen har vore så lenge med, er det fint at ein ny figur kan ta så mykje plass. Filmen har også nok kjensler til at det ikkje berre blir endå ein omgang med klør og fiendar.
Omtalen på The Film Blog (thefilm.blog) rosar Dafne Keen og meiner den mørkare, meir nedtona retninga gir denne filmen noko dei tidlegare solofilmane mangla. Skribenten er meir begeistra enn eg er, men interessa for jenta deler eg.
Dette er ein kurant film med ein god nok kjenslemessig kjerne. Det vesle nye ansiktet gjer størst inntrykk.
