
Lonely Are the Brave
Kirk Douglas er god i Lonely Are the Brave. Eg likar denne moderne westernfilmen, sjølv om han ikkje blir noko stort høgdepunkt for meg.
Jack Burns (Kirk Douglas) høyrer meir heime på hesteryggen enn i samfunnet rundt seg. Han lar seg arrestere for å hjelpe ein venn ut av fengselet. Planen går ikkje heilt som han hadde tenkt, og etter kvart er han sjølv på flukt.
Det gir filmen to sider. Ei historie om å komme seg unna. Og eit møte mellom ein cowboy og ei verd som har gått vidare. Fengselet og jakta gir den større konflikten noko konkret å vise seg gjennom.
David Fear meiner på Time Out (timeout.com) at filmen er på sitt beste når han lar forfølginga ta over frå dei meir openberre poenga om modernisering. Han framhevar gleda ved å sjå Kirk Douglas prøve å sleppe unna.
Eg fekk ei god nok stund med filmen. Kirk Douglas og det enkle opplegget med ein mann på flukt gir meg noko å følge, utan at eg blir særleg begeistra.
