
Lost Highway
Eg kunne ha likt Lost Highway betre om eg hadde skjønt meir av meininga med han. Filmen er kanskje litt for snål for meg. Med David Lynch er det ikkje heilt uventa, men det gjer ikkje opplevinga lettare å få tak i.
Fred Madison (Bill Pullman) og kona får videoband med opptak av huset sitt. Etter kvart blir det stadig vanskelegare å vite kva som er verkeleg, og korleis hendingane heng saman. Eg vil ikkje seie meir om vendingane.
Eg treng ikkje alltid ei forklaring på alt. Men her saknar eg nok samanheng til å kunne få meir ut av det eg ser. Det er forskjell på å vere usikker på ein detalj og å vere usikker på kva eg skal ta med meg frå heile filmen.
Roger Ebert er kritisk på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han såg filmen to gonger, men meinte framleis at dei sterke enkeltbilda ikkje blei bundne saman av noko som gav heilskapen innhald. Det er ein hardare dom enn min, men behovet for samanheng kjenner eg igjen.
Eg endar ein stad midt imellom. Lost Highway kunne kanskje ha gitt meg meir, men då måtte eg også ha forstått meir av kva han prøver å vere.
