
Louis C.K. 2017
Då eg såg Louis C.K. 2017, var Louis C.K. ein av favorittkomikarane mine. Eg hadde avslutta Louie litt over eit år tidlegare og blitt endå betre kjend med stilen hans. Her fungerer han godt på scena også.
Dette er ei standupframsyning der han snakkar om mellom anna religion, forhold og foreldre. Han tar gjerne utgangspunkt i noko ubehageleg og blir verande i tanken lenger enn det som først verkar rimeleg. Det er ikkje alltid ein triveleg stad å vere, men eg får mykje komikk ut av det.
Kjennskapen frå serien gir meg ein ekstra inngang. Eg veit noko om måten han tenker på som komikar, og finn mykje av det eg likar igjen i denne forma. Eit show på ei scene har nok å by på når materialet fungerer.
Elise Czajkowski på The Guardian (theguardian.com) meiner showet manglar noko av den tidlegare friskleiken. Eg har ei klart betre oppleving. Det eg fekk sansen for gjennom Louie, gir meg mykje glede her også.
Dette er ein god omgang med ein komikar eg då hadde stor sans for.
