
Love in the Time of Cholera
Love in the Time of Cholera er ein slik film eg blir litt sittande og trekke på skuldrene av. Han er stødig fortald og har ingen særleg svake sider. Samtidig er det få høgdepunkt som gjer han til noko meir enn eit greitt romantisk drama.
Florentino (Javier Bardem) forelskar seg i Fermina (Giovanna Mezzogiorno), men faren hennar vil ikkje ha noko av forholdet. Ho giftar seg med ein lege. Han held fast ved kjærleiken, og historia følger dei gjennom fleire tiår.
Det store tidsspennet gir filmen mykje å fortelje. Eg saknar likevel noko som løftar historia undervegs. Han kjem seg vidare utan store problem, men heller utan at eg blir spesielt engasjert. Kanskje kunne ei strammare forteljing ha hjelpt. Godt over to timar blir litt lenge når inntrykket held seg såpass jamt.
Roger Ebert meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen får med handlinga frå romanen, men mistar livet i språket til Gabriel García Márquez. Eg har ikkje grunnlag for å samanlikne med boka. Som forklaring på kvifor ei omfattande kjærleikshistorie likevel kan kjennast nokså ordinær, er det eit interessant poeng.
