
Love, Rosie
Love, Rosie er ein romantisk komedie om to barndomsvenner. Då er det ikkje så vanskeleg å tenke seg kva forholdet deira skal utvikle seg til. Eg likar filmen likevel. Han har også eit drama som gir meg noko undervegs.
Rosie (Lily Collins) og Alex (Sam Claflin) har kjent kvarandre sidan dei var små. Når dei blir vaksne, fører ulike val dei i kvar si retning. Kjenslene og vennskapet blir ikkje like enkle å få til å passe med resten av livet.
Eg synest det er greitt at historia er føreseieleg. Det interessante er kva filmen får ut av hindringane og tida som går. Her er det nok drama til at eg ikkje berre sit og ventar på ei avslutning eg allereie trur eg kjenner.
Rosie Sykes kritiserer på Cherwell (cherwell.org) historia for lite logiske vendingar. Ho finn meir å like i Lily Collins og i dei gjentekne bileta av eit par som nesten når kvarandre. Det siste er ei god skildring av kva ei slik historie prøver å få til, sjølv om meldaren er mindre nøgd med resultatet enn eg er.
