
Maja Steinansikt
Maja Steinansikt tek samlivsproblema til dei vaksne inn i ei verd der eit barn framleis kan prøve å ordne opp med fantasi. Det er det eg likar best ved filmen. Alvoret får plass utan å ta over heile barnefilmen.
Maja (May-Thali Magnussen-Liberman) oppdagar at faren har ein hemmelegheit. Samtidig skal bestevenninna flytte, og heime ventar familien eit nytt barn. Det blir mykje som endrar seg rundt henne. Ho vil helst ha både mor og far og tek saka i eigne hender.
Fantasien gir henne ein måte å møte dette på. Dei vaksne har problem ho ikkje kan styre, men i leiken finst det framleis noko ho kan gjere. Det gir ei anna tilnærming til samlivsbrot enn eit drama som først og fremst følger foreldra.
Det blir ei heilt grei oppleving for min del. Eg set særleg pris på at filmen lar barnet ha si eiga forståing av det som skjer. Han treng ikkje forklare alt slik dei vaksne ville ha gjort det.
