Hopp til hovedinnhold
Plakat for Maniac Cop (1988)

Maniac Cop

Film
2

Året er 1988, byen er New York, og ein sprø politimann er i drapshumør. Bruce Campbell er tilbake på tv-skjermen min, igjen, og har denne gongen med seg politistyrken i hælane ettersom han er mistenkt for å vere maniac cop. Me veit sjølvsagt betre og følger han og dama han var utru med kona med, på jakta etter bevis for å kunne overtyde politiet om sanninga.

Maniac Cop er ingen storfilm, men har likevel fått to oppfølgarar. Begge skal visstnok ikkje vere så mykje betre enn denne. Det som er greia med denne filmen er mørke scener med overgrep som ikkje kan stoppast. Ei håplaus jakt på ein gigantisk mann som teknisk sett var død, og som endå mindre burde klare å gøyme seg så godt som han gjer.

Tom Gillespie på The Wrath of Blog (the-wrath-of-blog.blogspot.com) stussar også over korleis denne politimannen kan vere så nær usårleg utan at bakhistoria forklarer det. Han meiner etterforskinga heller ikkje heng godt saman, men finn likevel mykje moro i Bruce Campbell og humoren. Det er ei rausare vurdering enn min eigen merknad om den håplause jakta. Her blir logiske hol noko ein anten godtek som del av sjangeren, eller stadig blir sittande og lure på.