Hopp til hovedinnhold
Plakat for Mary Poppins (1964)

Mary Poppins

Film
2

Mary Poppins har eg høyrt om så lenge eg kan hugse. Likevel hadde eg aldri sett filmen før no. Det er litt spesielt å endeleg møte ein slik klassikar, men denne trefte meg ikkje heilt.

Mary Poppins (Julie Andrews) kjem til familien Banks som barnepike. Med henne blir kvardagen til barna full av songar og magiske innslag. Filmen blandar skodespelarar og animasjon og let fantasien få stor plass.

Eg skulle gjerne vore meir begeistra. At eg kjenner til filmen og plassen han har fått, er ikkje det same som at eg får noko særleg ut av å sjå han.

Dan Stalcup trekker på The Goods (thegoodsreviews.com) fram korleis Julie Andrews kombinerer ei streng framferd med varme. Han finn også ei større meining i dei mange små eventyra. Det gir ei konkret forklaring på kva som kan gjere filmen kjær for andre.

For min del blei dette først og fremst eit møte med ein film eg lenge har visst om. Eg fekk sett han. Den store begeistringa kom ikkje.