Hopp til hovedinnhold
Plakat for Ministry of Fear (1944)

Ministry of Fear

Film
3

Ministry of Fear er ein film noir frå 1944 regissert av Fritz Lang. Me følger Stephen Neale (Ray Milland), som blir sleppt laus frå ein institusjon. På veg til bussen til London stoppar han ved ein tilsynelatande uskuldig marknad. Og om ikkje lenge finn han seg sjølv innvikla i eit nettverk med moglege nazikoplingar.

Handlinga tek til med at Neale vinn ei kake på marknaden. Kaka inneheld noko som nokon andre er ute etter, og frå det augeblikket blir han forfulgd. Han møter det østerrikske søskenparet Carla og Willi Hilfe som driv ein forening. Kven han kan stole på når han forsøker å finne ut kvifor han blir jaga er uklart. Premisset er lovande. Enkelt scener har eit visuelt grep som eg kjenner igjen frå tidlegare Fritz Lang-filmar. Men heilskapen manglar litt brodd.

Det finst stykkvis mykje å hente her. Filmen opnar i lovande Fritz Lang-territorium, med ein skuggefylt séanse. Denne og andre scener har ei stemning som gir filmen eit preg av at ikkje alt er som det skal vere. Fritz Lang kan få enkeltscenene til å fungere her.

Skiljet mellom stemning og heilskap kjem òg fram på The Flick Chick (flickchickcanada.blogspot.com). Skribenten rosar Fritz Lang sitt skuggespel og Henry Sharp sitt foto, men meiner manuset er noko tullete og at den siste scena bryt med den alvorlege tonen. Eg er ikkje like oppteken av akkurat slutten, men kjenner igjen inntrykket av at dei gode bileta ber meir enn historia.

Handlinga har alle ingrediensane eg treng for ein like ein thriller. Paranoia, svik, litt romantikk, ein mann på flukt frå noko han ikkje forstår. Men etter kvart kjenner eg at filmen går opp kjent territorium. Eg kan gjette meg til kven som er på kva side. Når vendepunkta kjem så overraskar dei ikkje. Kanskje er det fordi eg har sett for mange liknande filmar.

Filmen er ikkje dårleg. Han ser bra ut og har nokre fine augeblikk, og er aldri direkte kjedelig. Men han er heller ikkje noko meir enn det. Fritz Lang har laga betre filmar, både før og etter. Dette er ordentleg handverk, men som manglar ein nerve.