
Mononoke-hime
Mononoke-hime, også kjent som Princess Mononoke, har mykje eg likar. Animasjonen imponerer, musikken blir godt brukt og historia er spennande. Likevel er heilskapsinntrykket mitt meir nøkternt enn dei enkelte kvalitetane kanskje tilseier.
Ein ung prins blir ramma av ei forbanning og drar ut for å finne hjelp. Han kjem inn i ein konflikt mellom menneske som utnyttar naturressursar, og kreftene i skogen. Det gir ei historie der fleire interesser møter kvarandre.
Det visuelle arbeidet er ein grunn til å sjå filmen. Eg likar også at musikken har ein plass i opplevinga, og at historia gir noko å følge med på. Det er fleire gode sider ved denne animefilmen.
Daniel Mumby rosar på Three men on a blog (threemenonablog.blogspot.com) korleis handteikna animasjon og dataanimasjon blir kombinerte. Han meiner teknikken fungerer saman med ei nyansert historie. Han er langt meir begeistra for heilskapen enn eg, men det er lett å forstå rosen av arbeidet.
Eg kan anbefale filmen for animasjonen, musikken og historia. Mi eiga vurdering blir likevel ein plass mellom ros for desse sidene og eit meir moderat inntrykk av filmen samla.
