Hopp til hovedinnhold
Plakat for Morning Glory (2010)

Morning Glory

Film
3

Det er mykje på grunn av Becky Fuller (Rachel McAdams) at Morning Glory nesten blir ein betre film enn eg til slutt landar på. Pågangsmotet hennar er lett å like. Ho går inn i motstanden med ein energi som også løftar komedien.

Becky får ansvaret for eit morgonprogram på fjernsyn som slit med sjåartala. Ho må samle medarbeidarane og få ein motvillig nyheitsveteran til å delta. Mike Pomeroy (Harrison Ford) meiner programmet er under hans verdigheit. Det gjer ikkje arbeidet hennar enklare.

Eg likar at handlinga går føre seg i eit TV-miljø. Arbeidet gir andre utfordringar enn berre spørsmålet om kven som skal bli saman med kven. Forholdet mellom ambisjonar, sendetid og menneske som må fungere i lag, gjer filmen meir interessant for meg.

På Sounds of Cinema (soundsofcinema.com) blir nettopp arbeidslivet framheva som ein styrke. Omtalen meiner romantikken får vike for Becky si utvikling som leiar, og rosar energien til Rachel McAdams. Det er også der eg finn mest å like.

Dette er ein romantisk komedie som treff ganske godt. Eg blei sittande og vippe mot ei meir positiv vurdering. Heilt dit kom eg ikkje, men det var nære på.