Hopp til hovedinnhold
Plakat for Mute (2018)

Mute

Film
2

Mute kjennest meir som eit forsøk på å få til noko enn som ein film som faktisk får det til. Eg kan sjå kva slags science fiction han nærmar seg. Utbyttet er likevel svakt.

Leo Beiler (Alexander Skarsgård) kan ikkje snakke og arbeider på ein klubb i eit framtidig Berlin. Når kjærasten hans forsvinn, leitar han etter henne i eit miljø av kriminalitet og hemmelegheiter. Det er eit velkjent mysterium plassert i ei teknologisk framtid.

Eg får assosiasjonar til Blade Runner. Det er ikkje noko problem i seg sjølv å minne om ein annan film, men her gjer samanlikninga mest avstanden tydeleg. Ambisjonane blir lettare å få auge på enn det som fungerer.

Brian Tallerico meiner også filmen manglar atmosfæren eit slikt mysterium treng, på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han trekker særleg fram svak oppbygging av verda og eit tempo som gjer det vanskeleg å bry seg. Det er konkrete innvendingar til det eg meir generelt opplever som manglande gjennomføring.

Eg kjem ikkje nærare ein god film berre fordi eg kan ane førebileta. Mute blir verande eit lite vellukka forsøk.