Hopp til hovedinnhold
Plakat for Mystic Pizza (1988)

Mystic Pizza

Film
3

Det var Julia Roberts som fekk meg til å sjå Mystic Pizza. Eg har sansen for utstrålinga hennar i mange filmar. Dette er ein av dei tidlege filmane som bidrog til gjennombrotet hennar, og eg skjønner kvifor.

Ein pizzarestaurant er den felles staden i livet til tre unge kvinner. Gjennom arbeidet der blir me kjende med dei og det dei har gåande utanfor. Det er eit enkelt opplegg, så filmen er avhengig av at folk er verd å følge.

Det synest eg dei er. Rollefigurane og skodespelet er på plass. Eg treng ikkje eit stort drama for å like å vere saman med desse menneska ei stund.

Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com) meinte allereie då filmen kom at han kunne bli hugsa for å ha vist fram framtidige filmstjerner før gjennombrota deira. Det er artig å lese når nettopp Julia Roberts var grunnen til at eg valde han.

Mystic Pizza byr ikkje på noko storarta drama for min del. Det er meir hyggeleg og enkelt. Dei gode folka gjer det likevel til ei fin stund.