
Nattrikken
Det byrjar med ein tur heim og endar med noko heilt anna. Nattrikken har ein artig idé og får mykje ut av han på kort tid. Eg synest dette er godt gjennomført.
Ebba (Sigrid Kandal Husjord) ventar på trikken ein kald kveld. Når ho ikkje får vente inne i vogna, tar ho seg inn likevel. Snart sit ho sjølv bak spakane, medan passasjerane går ut frå at ho er den rette føraren. Turen gjennom Trondheim blir raskt meir krevjande enn å finne fram til rett knapp.
Eg likar korleis den vesle situasjonen kan ta av utan at filmen treng ei stor innleiing. Det er lett å forstå utgangspunktet, og så kan historia bruke tida på alt som følger med.
Jamie Richardson framhevar på Film & Television Business (film-business.com) at filmen får plass til komikk samtidig som han tar opp alvorlege emne. Meldinga trekker også fram den overraskande avslutninga.
For meg er det samanhengen mellom idé og gjennomføring som gjer susen. Kortfilmen har nok å fortelje, og held det samla.
